Hvilken funksjon har en far i forhold til sønnen sin?
Hva vil det si å være en far? Hvilke oppgaver har en far i forhold til sin sønn? Hvordan bør han være, og hvordan bør han opptre? For hva kan skje dersom han ikke kan leve opp til det som kreves av en far?
Nesten alle menn kan bli fedre, men dessverre uten nødvendigvis å kunne fylle rollen som en far for sine barn. Helt sikkert er det i alle fall at alle har en biologisk far. Det er like universelt som nødvendigheten av å ha en biologisk mor. Men ikke alle bor sammen med sine biologiske foreldre. Og slett ikke alle bor med sin biologiske far. Likevel er ikke biologi det viktigste når det gjelder farskap. Heller ikke om man bor sammen med far hele tiden. Det aller viktigste er at det er noen der som fungerer som en far for sønnen.
Når sønnen havner på skråplanet.
Tenk deg en tenåringsgutt som havner på steder i byen der han ikke bør være, eller i en gjeng der det foregår litt av hvert. En kveld blir han innbrakt av politiet og sitter ved et bord på politistasjonen overfor en voksen og tilsynelatende hyggelig politimann. Politimannen sier: Vi har gjentatte ganger observert deg på steder i denne byen der det forgår mye kriminalitet. Og det er seint på kveld! Den mobilen du hadde i lomma virker veldig dyr. Er den din? (Gutten ser ned i bordplaten med et stivt blikk, hendene hans er knyttet, som om han er klar til å slå.)
Politimannen fortsetter: Vet foreldrene dine at du vanker rundt i sentrum seint på kvelden sånn som nå? Vet faren din det? (Gutten ser spørrende opp på den rolige politimannen) Jeg kommer til å ringe foreldrene dine om en liten stund og fortelle dem at du er her nå. – Hvordan tror du faren din vil reagere på det? (Guttens ansiktsuttrykk og mimikk signaliserer likegyldigighet.)
Å få til en samtale.
Politimannen fortsetter forsiktig og vennlig: – Jeg må nesten spørre deg: Hvordan er faren din? Er dere på bølgelengde, eller hvordan er det med den saken? Etter en lang stund og en flaske Cola over bordet fra politistasjonens brusautomat, kommer gutten mer på gli. Han begynner å fortelle litt om hvor jævlig det blir hjemme hvis politimannen ringer dem. Politimannen spør på hvilken måte det blir vanskelig, og litt etter litt kommer det frem ganske viktig informasjon. Samtidig forsøker betjenten å skape en allianse inn til den unge karens livssituasjon.
Dialogen ovenfor er et eksempel på relevante spørsmål en aktiv og oppsøkende politibetjent bør stille alle tenåringer som blir pågrepet for gjeng eller vinningskriminalitet. Kanskje gjør kloke politifolk akkurat dette hver dag i forebyggingsøyemed. (Da jeg startet som psykolog. jobbet jeg på gata som utekontakt. Vi var et sterkt team, som ble ungdommenes forlengede arm inn til politikerne og kommunen. Det beste samarbeidet fikk vi med politiet, der de ogå begynte å snakke med ungdommene. Sammen fikk vi blant annet omgjort et ungdomsokkupert hus til et rockeverksted og et sted å være. )
Men som sagt, det startet alltid med å prøve å få til en samtale med de unge, som i hovedsak var gutter. På gatehjørnet, stasjonen, på politihuset, eller i fengselet. Spørsmålet fra politimannn over, om hvordan faren reagerer på sønnens situasjon, kunne også med hell en voksen innsatt mann dømt for gjentatt volds-kriminalitet ha fått. Det ville gitt rom for ettertanke og bedre statistikk over hvilke faktorer som fremmer eller hemmer kriminalitet og rusmisbruk.
Nå handler likevel ikke denne første lille artikkelen bare om fedres betydning for sønners kriminalitet. Artikkelen tar først og fremst for seg den betydningen en far spiller i sin sønns liv, og hva far må representere for at relasjonen skal fungere. En far har jo svært stor betydning for jenter også, så den siden av saken blir belyst i en tredje artikkel om temaet. ( Da dette er en USA basert nettside, vil første artikkel når det gjelder forskning og statistikk, i stor grad være preget av amerikanske forhold. Del 2 vil prøve å kompensere for dette ved å ta utgangspunkt i norske og skandinaviske forhold. Likevel vil essensen i farsrollen være gjeldene for begge kontinenter.)
Noen personlige spørsmål:
Du kan jo også stille deg selv lignenede spørsmål: Hvordan er faren din? Hva slags forhold har du til ham? Har du noen gang reflektert over hvordan han behandler deg? Er, eller var han hyggelig mot deg, engasjert i livet ditt? Er, eller var han hyggelig mot moren din også? Viser, eller viste han henne omtanke og kjærlighet! Hva med deg? Sier eller sa han noen gang: “Jeg elsker deg min sønn”? Eller, mens han rusket deg vennlig i håret; “du vet at jeg er veldig glad i deg, min lille røver, eller prins!
Farsfunksjonen er viktigere enn biologien.
Du trenger ikke en biologisk far tilstede i livet ditt hvis du har en god erstatning! Det handler om å ta tid, og ha vilje og evne til å stille seg til disposisjon for et ungt menneske under utvikling. Psykisk eller fysisk fraværende fedre, er et stort samfunnsproblem i flere land.
Den amerikanske «Fatherhood organization» sier det slik; – Det er en fraværskrise når det gjelder fedre i USA. Ifølge det amerikanske “Census Bureau”, bor 19,7 millioner barn, altså mer enn 1 av 4 barn, uten en far i hjemmet. Følgelig er det en farsfaktor i nesten alle psykososiale problemer og sykdommer som USA står overfor i dag. (Her vil jeg føye til en alvorlig fattigdomsfaktor som påvirker familiestrukturen og livskvaliteten i svært mange amerikanske hjem.)
Enda dystrere er bildet for afroamerikanske familier. Her vokser mer enn 33% av alle afroamerikanske barn under 18 år opp uten sine fedre. Spiller det noen rolle da, når de har sine gode mødre rundt seg, kan man spørre? Dessverre er min egen erfaring etter mange år i psykiatrien, at selv den beste mor, ikke kan kompensere for en fraværende far. Og hvordan kan hun klare en eller flere jobber,og samtidig være til stede hjemme overfor barna, og at på til ta dem på fotballtrening, karate, og andre fritidssysler om kvelden, uten hjelp? Eller unngå fornedrende og utarmende fattigdom, hvis hun må ta til takke med sosialhjelp?
Alt en far må gjøre for å gi sin sønn det han trenger.
Det er ikke rart at organisasjonen Family First i USA, har et AllProDad program for å gi råd og støtte til fedre om å ta ansvar for sine sønner. AllProDad trekker frem sju måter fedre kan skape glade, tillitsfulle og trygge sønner på: (De sju områdene er forenklet og oversatt av meg)
1. Vis sønnen din at du elsker moren hans!
Da vil sønnen din også kunne respektere og elske sine søstre, og kvinner i sin alminnelighet. For som far er og blir du et forbilde for sønnen din, som han vil kopiere, (bevisst eller ubevisst). (min tilføyelse)
2. Sønnen din må se at også du kan gjøre feil iblant.
Samtidig må du vise at du kan takle det å ta feil eller gjøre feil av og til. At du klarer å rette opp problemet eller skaden. Da vil også sønnen din ha tillit til at det er lov å gjøre feil, uten å miste selvrespekten eller tape ansikt. Også forhold kan repareres!
3. Sønnen din må se at du kan lede familien, ved å være dens tjener.
Sønnen din må se at lederskap innebærer å stille seg til disposisjon for de behovene som familiemedlemmene har, og prøve innfri disse så langt det er mulig. Min tlføyelse: Sønnen trenger å se at faren hans tenker mer på felleskapet og de andre i familien, enn det å pleie sitt eget ego.( Her bør ikke, etter min mening, statsledere som Trump være forbilde på lederskap. Dessuten her i Skandinavia bør vi vel heller si det er to ledere i en typisk mor-far-barn-familie.)
4. Vær der sønnen din er!
Selv om du som far trekkes i mange retninger både i jobb og ute i samfunnet, må du likevel prøve å være til stede på de fleste arenaene hvor sønnen din befinner seg. Det er ikke nok at bare mor eller venner er der. Du trengs også! (Og du finner fort ut når du bør trekke deg tilbake, og overlate arenaen til din sønn og hans privatliv og vennerelasjoner)
5. Vis at du er glad i og elsker sønnen din!
Sønnen din trenger at du elsker ham uansett om han er forskjellig fra deg. Han trenger din kjærlighet selvom han har helt andre interesser og hobbyer enn du har, eller hadde! (Kjærligheten fra far skal være ubetinget og ikke avhengig av sønnens ytelser.)(min presisering)
6. Sønnen din trenger bekreftelse fra deg:
Han må få høre: Jeg elsker deg, min sønn. ” “Jeg er stolt av deg, sønn.” “Du er fantastisk, sønn.” “Jeg vet at du kan gjøre det, sønn.” “Det var et fantastisk skuespill du har laget!” “Bra jobba, gutt!” “Du har tabba deg litt ut i dag, men jeg vet at du kommer sterkere tilbake neste gang!” En sønn trenger å høre ordene som lar ham få vite at du elsker å ha ham som sønn.
Min tilføyelse: Når sønnen din er mindre, bør imidlertid ikke prestasjonen vektlegges for sterkt. Det bør heller fokuseres på at det ser ut som sønnen din trives med det han driver med. At han fryder seg over å kunne f.eks hoppe henrykt rundt på trampolinen. Hvis det derimot legges for mye vekt på prestasjonsnivået kan gutten din altfor lett å bli styrt av ytre forventninger, og ikke indre motivasjon. Ytrestyrt prestasjonsfokus styrker selvtilliten hvis gutten er flink, selvom den dypere selvfølelsen hans ikke næres så mye av flinkhet. Dersom sønnen omvendt ikke får til det som forventes, rammer det både selvtilliten og den underliggende selvfølelsen. Da vil dessverre ikke gutten føle at han duger, eller er bra nok verken for far eller verden der ute.
(Her husker jeg selv at min far som var Norgesmester i hopp normalbakke som 18 åring, ikke dissa meg fordi jeg ikke var den som hoppet lengst i veien vår. Ikke nest lengst heller. Far min ( han som sitter på trammen med meg på det gamle bildet ovenfor), sa bare at det så ut som jeg kosa meg i svevet, selv om lengden ikke akkurat var bakke-rekord. Den fem år yngre nabogutten var derimot helt rå. Men jeg syntes jeg likevel var bra nok i bakken. En god del år senere, i 1982, tok nabogutten sølvmedalje i VM i Holmenkollen. )
7. Sønnen din trenger omtenksom og kjærlig regulering og disiplinering.
Men han trenger Ikke straffedisiplin! Han må imidertid lære at handlingene hans får konsekvenser for både ham selv og andre. (Grensesetting bør samtidig gi aksept for sønnens ønske om å overskride regler og avtaler fordi det virker forlokkende og spennende. Likevel må faren stå på sitt og ikke gi etter for press) (min tilføyelse)
(Her gjorde faren min en alvorlig feil. Jeg fikk juling når jeg hadde gjort noe galt, særlig etter at mor døde, og vi fikk husholdersker som klagde på meg. Da de sladra når han kom hjem, fikk jeg bank mange timer etter hendelsen. Flere av vennene mine fikk det samme av sine fedre. Resultatet var at vi hadde så mye sinne i oss vi gutta, som vi ikke turte å ta ut på andre enn hverandre. Så vi slåss omtrent hver eneste dag.)
Likevel vanket det hjemme hos oss i hvert fall, nattaklemmer og aftenbønnsang fra far når jeg skulle legge meg. Og når vennen hans, en råbarka flykaptein i SAS bodde hos oss og far var ute på byen, fikk jeg både en skje med tran og en klem for natten av ham også. Men grensesettingen som disse fedrene sto for den gangen var altfor hard. (Se hva dette engang førte meg opp i: http://www.selvuniverset.com/2016/07/06/genetics-and-environment/)
Har forskning noe å bidra med?
Det er mange undersøkelser der ute om konsekvensene av ulike måter farsfiguren fungerer på. Her i del 1. er det bare plass til noen få.
Det ser f.eks ut til at en kjærlig, men tidvis sint far, likevel er bedre for sønnen, enn en likegyldig en, fordi det viser engasjement og økt tidsbruk fra fars side vis a vis sønnen. Men fysisk avstraffelse må ikke forekomme.
Mange fedre har imidlertid hatt en klokketro på at det er deres oppgave å skape menn ut av sine sønner: Ronald F. Levant, som er professor i psykologi ved Universitetey i Akron, Ohio, har forsket på menns psykologi utfra forholdet de har hatt til sine fedre. Den tiden som fedre setter av til samvær med sønnen samsvarer ifølge Levant, positivt men sønnens selvfølelse. Forskeren har også sett på sønnenes relasjon til sine fedre når det gjelder maskulinitet. Her viste det seg at fedrenes stive forventninger til sønnenes maskulinitet, samsvarte dårlig med de voksne sønnenes selvtillit og tilfredshet i farsforholdet. Isteden førte disse forventningene om maskulinitet til økende og skadelig alkoholbruk. Undersøkelsen viste også at når faren legger hovedvekten på at sønnen utviser stor selvtillit, hjalp det ikke så mye å være en engasjert far.
Når sønnene havner i fengsel.
Jeg vil avslutte der vi begynte denne artikkelen, – hos politibetjenten som spør den innbrakte unge mannen om hans forhold til faren. Her har også forskning vist at fengslingsgraden er høyere for barn som vokser opp i hjem uten en biologisk far til stede, enn der det finnes en far. Høyest er raten for barn som aldri hadde bodd hos sin far. I en undersøkelse foretatt av Det Amerikanske Justis-departementet, ble det samlet inn statistikk for de innsattes opprinnelige livssituasjon:
39 prosent hadde bodd i “bare mor” husholdninger.
46 prosent hadde et familiemedlem som tidligere var fengslet.
20 prosent var barn til fedre som hadde sittet i fengsel.
Til far eller pappa:
Dersom du er en far som leser dette håper jeg det inspirerer deg til å fokusere positivt på sønnen din. Hvis du derimot får dårlig samvittighet av innholdet, så tenk at det meste kan repareres hvis du innrømmer feilene dine og skjerper deg. Du kan be om unnskyldning, men uten å forlange umiddelbar tilgivelse. Det kan ta litt tid å gjenetablere noe som har sporet av. Men ikke gi deg. Et godt forhold til sønnen eller sønnene dine vil gjøre livet bedre for deg også!
Til sønnen:
Hvis du er en sønn som leser dette, så krev litt mer av faren din. Gi ham “et spark bak”, få ham opp av sofaen, bort fra pc-en, vekk fra børsnoteringene og businessen sin, eller flaska. Det er du som er gull verdt i hans liv, ikke pengene! Har dere dårlig råd i familien, så snakk om det på en konstruktiv måte. Dypest sett er det ikke noe mere faren din vil, enn å være en god far for deg, selvom det virker som han har gitt opp.
I del 2 skal vi ta for oss eksempler og refleksjoner over farsrollen i de skandinaviske landene.
Spennende lesing!