Words, – Too Sexy or Dirty to be Written by their full Name?Advarsel: Denne artikkelen inneholder svært stygge ord og uttrykk som kan gi opphav til ubehag for noen lesere.

Innledning.

Du har kanskje aldri bannet, eller gjør det svært sjeldent, bare når du blir skikkelig provosert eller sint. Da sier du kanskje, «helvete» eller «faen». I verste fall «fy faen din kødd». Eller «ha deg vekk din drittsekk»! Muligens er du i motsatt fall et menneske som banner hele tiden. Du klarer ikke å uttrykke en eneste setning uten å si; «jævlig», «jævla», «fitte», «for helvete», «faen», «drittsekk», «fy faen», «for satan», «kukksuger», «idiot», «fuck» fuck», «føkkings gærning», «din forpulte hore!»

Skam og skyldfølelse

Hvis du allerede er blitt rød av skam over å lese dette er du ikke unormal. Å skape skam, skyldfølelse og ubehag er egentlig den samfunnsmessige meningen med disse uttrykkene. Sannsynligvis har du lært av kloke mennesker å ikke la tungen løpe av gårde med deg i form av banneord, eller uttrykk som en god kristen, muslim eller jøde absolutt ikke bør ta i sin munn. Ikke bare for Gud, Jahve eller Allah sin skyld. Like mye for din egen og andres skyld, – kan hende.

 Seksuelle paradokser

Det er lett å forstå grunnlaget for hat og sinnegruppen av banneord, der både «jævel», «drittsekk», og «helvetes faen» befinner seg. Det er kanskje vanskeligere å forstå meningsopphavet til en del ord i avsky og forakt gruppen av banneord som ikke uten videre assosierer til noe negativt. At for eksempel det som de fleste gutter og menn lengter etter når de først er blitt kjønnsmodne, bli til skjellsord. For eksempel «fitte», «fittekjerring», og «skrev». Til ytterligere fordypning i emnet kan del 2 i tema banning leses her: Words, – Too Sexy or Dirty to be Written by their full Name?

Banneord har til hensikt å formidle vårt sinne, eksponere vårt raseri, til og med vår forakt og avsky mot noen. Ryk og reis, dra til helvete, ha deg vekk din jævel, tilhører første kategori, dvs. ting, situasjoner eller folk vi er forbanna på, misliker, eller hater.

Legger vi også til seksuelt ladede anatomiske ord eller adjektiver oppå dette, formidler vi ikke bare sinne, men også avsky og forakt. «Jævla kødd», «helvetes fittekjerring», «ditt forbanna rasshøl», eller «din hæstkuk», hvis vi er fra Nord-Norge.

Hvilken psykologisk eller sosial funksjon har denne type banning?

Det kan virke befriende å slippe ut dampen med noen sterke gloser. Særlig når frustrasjonen har bygget seg opp i oss. Men det er ikke alltid banning fungerer spenningsreduserende. Like ofte, eller som oftest skaper banning konflikter. I et psykologisk perspektiv vil jeg likevel påstå at vi trenger ord som også uttrykker svært negative følelser.

De har psykologisk verdi som budbringere for våre oppriktige og ofte aggressive sinnsstemninger. Med dem viser vi våre omgivelser vårt sanne ansikt, der og da. I alle fall viser vi fingeren til dem vi adresserer banneordene til, uansett hvilket motiv vi har for å slippe ut dampen. Psykologisk åpner banneordene opp for følelser som ellers ville vært innestengt. Negative følelser som selv om vi undertrykte dem ville skapt et indre trykk og gjort oss mer forknytte.

Å vise fingeren til en medtrafikant samtidig som du roper «din helvetes kukk eller fitte», kan naturlig nok resultere i åpen fysisk konflikt. Hva er da verdien av å redusere den indre spenningen, hvis banningen vår slår tilbake på oss som en ytre spenning, ti ganger sterkere enn den vi opprinnelig bar på?

Det må sies at vi vanligvis ikke banner rett opp i ansiktet på noen. Det bannes mot en situasjon, et uhell, en misforståelse, en skjebne. Vi banner også over oss selv, når vi synes vi er dumme, skammer oss eller tabber oss ut på annen måte. (På Internet og sosiale medier derimot forholder det seg helt annerledes. Der ser det ut til at banneord og seksuelle utskjellinger ikke har noen moralsk grense. Dette temaet er drøftet og debattert av svært mange andre og inngår ikke i disse to artiklene.)

Riktignok slenges det en god del dritt også rett opp i ansiktet på et annet menneske. Noe av dette målrettede verbale sinnet er antakeligvis impulsivt og ikke planlagt som en mobbestrategi. Men vi vet det finnes dem som nettopp retter banneordene direkte mot andre. Dette for bevisst å øke konfliktnivået inntil det ender i åpen konfrontasjon. Disse personene har som oftest bare et mål for øyet med ukvemsordene. De vil ha en trefning, kamp, eller et slagsmål, – den store fysiske utageringen av indre uro og smerte! En ultimat utblåsning. Og en bekreftelse på status og rang i maktforholdet.

Tre hovedområder går igjen når det gjelder banning.

Religion, avføring og sex, er de tre områdene det oftest refereres til når det bannes. Hva religion angår, kan vi snakke om blasfemi. Sier du «Herregud faen», «Gudfader i helvete», «Helvetes Jesus», bedriver du gudsbespottelse ifølge tradisjonen. Sier du «din dritt», «kuruka», eller «din spyklyse», er du obskøn eller kommer med obskøniteter. Kaller du noen for «fitte», «hestekuk», eller «rasshøl», er du både obskøn og vulgær. Skjønt det som for bare 20 år siden var vulgært og obskønt, virker i dag mer eller mindre blitt stuerent.

 

Banning på film:

Det bannes mer muntlig på amerikanske filmer enn noensinne. Det sies at bare i filmen: The Wolf of Wall Street, på 180 minutter brukes «fuck» 569 ganger, dvs. litt over tre ganger pr minutt. Dette sexladede anglo-amerikanske bannespråket har også glidd inn i dagligtalen verden rundt. Da er det først og fremst «fuck» og «ass», eller «asshole» det er snakk om. I tillegg har vi your prick, engelske bugger, sod, or sod- off, – opr. rævpuler ha deg vekk. Men å kalle noen for «cunt» og «twat» ansees fortsatt som godt over grensen av vulgært. Det oppfattes svært kvinnefiendtlig og nedlatende, sier Dr Richard Stephens fra Keele University. Han har forsket på banningens psykologi i boken, Black Sheep: The Hidden Benefits of Being Bad..

Ordet «cunt» betyr egentlig hele det kvinnelige kjønnsorgan, i motsetning til for eksempel «pussy». Til min forundring burde dette faktum ikke vekke avsky fra menns side. Snarere tvert imot, siden vi jevnt over ønsker mer enn vi vanligvis får av dette organet.

I Norge ble en mann arrestert for å ha kalt en politimann for «hæstkuk». De som valfarter til Sikkilsdalen eller andre steder der det er hesteslepp om våren, har fått med seg et anatomisk faktum knyttet til dette begrepet. Dermed burde ordet i større grad vekke stolthet enn vanære og avsky hos en mann.

  Hesteslepp på Løkja i Rogaland

Men selvfølgelig er det ikke akkurat et veloverveid og klokt hode på penisen, uansett hvilken størrelse den har. Så her har vi vel grunnen til skjellsordets opprinnelse, i tillegg til konteksten det brukes i. Og når det gjelder fitter sitter de jo også på forskjellige typer kvinner, også på dem vi av mer eller mindre gode grunner ikke kan fordra.

Det er likevel litt rart for vi sier jo aldri din jævla pupp, eller brystvorte, som jo også befinner seg på både hyggelige og mindre hyggelige damer. Så her er vel begrepet «cunt» ladet med løssluppenhet og det å være horete og lettlivet, noe som får atskillig større fordømmelse når en kvinne er det, enn en mann! Vi kommer tilbake til tabuordenes samfunnsmessige funksjon i neste kapittel.

Banneord som uttrykk for tabu og sosial kontroll

Ord som viser til løsaktighet og utroskap har i de fleste kulturer en oppdragende funksjon. Derfor er også seksuelt ladede ukvemsord viktige i et samfunnsperspektiv for å bringe skam over den som synes å bryte regelen. Du skal ikke være utro, du skal passe på familien din, der har du et stort ansvar. Det koster samfunnet dyrt å ha manglende regulering på folks seksualliv. Det vil også ha store økonomiske konsekvenser at barn ikke vet hvem deres far er, hvis han stadig har sex med andre kvinner. For ikke snakke om usikkerhet og savn hos barnet som ikke kjenner sin far.

Sosial støtte og kontroll i store og mindre grupper. Her fra serien “Skam”

Det er heller ikke bra i et samfunnsperspektiv at mor henger ute med andre menn, mens hun helst skulle vært hjemme sammen med far og tatt seg av barna. Derfor tenker jeg at skam knyttet til seksualitet i aller høyeste grad er tillært og egentlig unaturlig. Det er en form for samfunnsmessig og religiøs regulering av en sterk lystpreget drift, som i fri dressur kunne skapt kaos i familieinstitusjonen. En drift som i opphavelig form bare burde kunne betraktes som en vakker og ren, kroppslig og mental forening mellom to mennesker som tiltrekkes av hverandre.

Tabuforestillinger og seksuelle banneord.

Banneord som «motherfucke»r, «morrapuler», «morraknuller» er nok antakeligvis skambelagte uttrykk som handler om incesttabuet. Brøgger sier om tabuforestillingene knyttet til seksualiteten: “Tabuforestillinger finnes i absolutt alle kulturer. Tabuene er særlig knyttet til intimsfæren, hvor det seksuelle er det aller viktigste. Husk at seksualiteten er en eruptiv og livsfarlig kraft som må kontrolleres, både i atferd og i språk. Hvis ikke, går samfunnet i stykker.” (cit. J. Brøgger i Olstad, Lise NTNU 2003, Griseprat i tusen år)

Homofili

Fra den tiden det var veldig viktig å ha mange barn for å overleve, har nok også homofili blitt omfattet av kraftige tabuforestillinger, og gitt opphav til foraktelige skjellsord som «jævla homo», «rævpuler», og «soper». I dag er det mer enn nok av barn i verden, og en skulle tro at det var en fordel at ikke flere fikk barn. Så er det likevel en slektsmessig forventning at familiearven skal føres videre til barn og barnebarn, slik at slektsgrener ikke dør ut. Men dette problemet kan løses med adopsjon eller andre former for barneforøkelse. Likevel henger det igjen mange skjellsord og fordommer mot homofile, selv om mye tyder på at det er lettere å være homofil i dag i demokratiske land i vesten enn tidligere.

Dirty language and swearing, its function and origin. Part one.

( the above “dirty article” will very soon be translated in English)