Nylig feiret homofile, lesbiske, bifile og transpersoner verden over et viktig jubileum. Nå er det femti år siden Stonewall raidet mot homofile på Manhattan fant sted, og det store opprøret som fulgte etterpå. Dagene markerer også femtiårsjubileet for LHBT organisasjonen tilblivelse.

Dette er ingen dyp og bred artikkel om forståelsen av og kampen for de homofiles rettigheter. Det får komme senere. I steden er det i all enkelhet, vår spontane måte å gratulere, alle de som absolutt fortjener vår oppmerksomhet og varme i disse dager. ( red. Psychological Universe.)

Hva er det som er så galt med å være glad i, og elske?

Hva er det som er så galt med samkjønnet kjærlighet? Hva er det som er så galt med at noen mennesker forelsker seg i medlemmer av samme kjønn? Når kvinner kan bli glad i og elske menn både psykisk og fysisk, hvorfor kan ikke gutter og menn også bli glad i og elske andre gutter og menn? Når menn kan bli glad i og elske kvinner, hvorfor kan ikke også kvinner få bli glad i ,og elske hverandre? Det er ingen åpenbar logikk i dette.

Den gang det var avgjørende for familien og samfunnet å sikre sine makstrukturer gjennom kjernefamiliens overføring av makt fra generasjon til generasjon.

Problemet med homofili må ligge på et historisk samfunnsmessig og kirkelig religiøst plan. Den gang det var helt avgjørende at kjernefamilien fikk barn som kunne ta vare på de gamle foreldrene, og arve familiens verdier, som så kunne føres videre i generasjoner. Jo mer velstående en familie var, desto viktigere ble det å føre familieverdiene med hus og eiendommer videre til neste generasjon. Det handlet om å bevare makt og posisjoner. Men også i fattige familier kunne barna som ble født der hjelpe til med å forsørge de gamle, der det ikke fantes velferdsgoder slik som i mange land i vesten i dag.

Skam, skyld og utstøtelse som virkemiddel.

Å få en datter eller sønn som ikke ville gifte seg og få barn ble oppfattet som en straffedom og fullstendig uhørt. Og kirken som i stor grad voktet moralen, kunne fordømme dem som ikke innfridde denne forventning fra familiene og samfunnet. Så sant da ikke de unge valgte klosterets levemåte, i sølibat og seksuell forsakelse. Dessuten var samfunnet avhengig av at landet fikk nye arbeidstakere og skattebetalere, og ikke minst unge soldater til å forsvare seg mot angrep utenfra, eller selv angripe andre land for å skaffe seg kolonier og imperiemakt.

Skam og skyldfølelse, utstøtelse og straff ventet de homofile hvis de ikke innfridde de forventede samfunnsnormene knyttet til familiens oppgaver og samfunnets behov.

Med tunge bibelske skrifter i hånden og utvalgte sitater å slå i bordet med, ble hele problematikken snevret inn mot den seksuelle synden homofile menn og kvinner begikk ved å forelske seg i en av samme kjønn. Enda verre var det for dem som levde ut sin legning åpent eller i skjul. Skammen og trusselen om utstøtelse samt skyldfølelsen de kjente på ble så altfor stor for mange. Oppigjennom tidene har et langt høyere prosenttall homofile tatt livet av seg enn heterofile.

I noen land idag har selv kirken endret sine holdninger til homofile.

At vi nå ser en holdningsendring i mange deler av verden, skyldes både kampen om generelle menneskerettigheter, de homofiles egne kamper, og ikke minst at samfunnet, med sine familieformer har endret seg. Dette har åpnet opp for likekjønnede ekteskap til og med velsignet av kirken. Sånn har det i hvert fall vært tilfelle i flere norske og skandinaviske kirker, at menn får gifte seg med menn og likeledes kvinner med kvinner, under Guds tak, og med salmesang og orgelbrus.

Du velger ikke å være homofil, og kan revurdere din beslutning og bli heterofil igjen.

Dette er ikke dagen for en psykologisk analyse av årsakene til utbredelsen av homofili. Her finnes mange teorier. Men at det skulle være et bevisst valg, slik som noen mener, akkurat som når man bestemmer seg for en bestemt utdannelse innen et fag, tror jeg ikke noe på. Men det å såkalt “gå ut av skapet” og /eller leve ut sin legning handler selvfølgelig oftest om bevisste valg.

Sterke og ekte følelser.

Homofili handler vanligvis alltid om ekte følelser, lengsler og begjær, som går mye dypere enn viljen. (Jeg vil komme tilbake til dette omfattende temaet i en senere artikkel i sommer.)

Til slutt vil jeg si: Gratulerer til alle dere LHBT-ere med gjenopprettet verdighet, respekt og anerkjennelse, i alle fall i Norge og Skandinavia, og de fleste land i Europa, USA og Australia samt New Zealand.

Mitt håp er at denne anerkjennende holdningen sprer seg også til de landene i verden som ikke er like åpne, men fortsatt fordømmer og forfølger homofile. Så vil jeg gratulere alle oss andre som får leve i dette rike mangfoldet. Som jeg har sagt mange ganger før;- “alle familier burde ha en lesbisk, homofil, bifil eller transperson i sin midte. Både for å bryne sine verdier og sin toleranse, men ikke minst får å oppleve gleden ved ikke bare å ha hetero-normative A4 folk rundt seg.“

Viktigere enn hvem vi blir glad i og elsker, er at vi evner å bli glad i noen i det hele tatt. I beste fall noen vi kan elske, ære og ta vare på hele livet igjennom!

Vår kloke Kong Harald V, sa i sin tale til det flerkulturelle Norge for tre år siden:

“ Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. “ ( Kongens holdning her sier vel det meste, )