If you don’t own a robot,- with today’s smartphones you have at least the world in your hands.

Well,then you probably don’t have any robots around you yet – at least none of them with awareness. But if you own a Smartphone, Iphone or tablet,you really have an advanced computer and virtually the whole world between your hands.

With one of these machines you can photograph, send messages and photos to people all over the world. And read email. Watch movies, make videos. You can continuously follow the big and small world news, pay bills, airline tickets, record a video of a lion on the run, send it to ABC news, CBS, BBC or NRK. And you can date an exciting lady or man at a social gathering place for singles looking for a partner. “You can even call mom or dad, a friend or your sister!”(laugh)

The birth and quantum leap of the digital revolution.

The development of all this has taken a long time, so we have to make some jumps. But without the Indo-Arabic numeral system developed between the first and fourth centuries by Indian mathematicians, and adopted by the Arabs approximately at year 900, the world would look different today. And without the bullet frame a few hundred years later, the digital revolution would hardly have taken place.

From the bullet frame to the calculator

In 1642, the French philosopher Blaise Pascal invented a mechanical device that could be used for mathematical calculations. Pascal’s machines are today considered the earliest precursors of the computer. They were called Pascalinians and worked primarily as calculators. They were also further developed by other inventors in both the 17th and 19th centuries.

Binary coding: 010001111100100 0000 001 1 0

The development of a computer language based on all variants of 0-1 combinations, called binary coding, is the basic principle of the functions of all advanced computers and so-called artificial intelligence today. Binary coding was also invented by an ancient philosopher, the German and french writing , Gottfried Wilhelm Leibniz. His principles for “on and off”, 0-1, were published in 1703. “Explication de l’Arithmétique Binaire”.

Artificial intelligence. AI

Many people considered the calculators that came in the 1960s and 1970s to be quite intelligent, that is, if these calculating operations were performed by a human, this person would be perceived as relatively intelligent.

However, the big breakthrough in artificial intelligence came in 1997, when IBM computer “Deep Blue” beat Garri Kasparov in a chess tournament in New York.

What is AI, – artificial intelligence?

Professor Einar Duengen Bøhn, from the Center for Artificial Intelligence Research, at the University of Agder, is careful to define what artificial intelligence is. But he thinks we can generally say that; “Artificial intelligence is intelligent behavior in an artificial material”. (ie machine, computer, etc.,- my addition.)

He also is careful to distinguish between artificial intelligence, artificial consciousness, and artificial morality. A person may well be very intelligent and at the same time evil. At the same time, but not necessarily, a moral person can be very intelligent. There is also no automatic connection between consciousness and intelligence, he claims. Artificial intelligence has its strength in the ability to categorize patterns, and from data make complex problem solving that we think is intelligent. Here, hardware with image recognition patterns for various pathological conditions, has had a major impact on diagnostics in the health care system.

The famous Berkeley philosopher John Searle, who specializes in the field of AI, Artificial Intelligence, is skeptical of the whole idea of ​​intelligent computers: “What I can say is that my present computer is faster than my earlie. If you and I understand English, when we ask and answer these questions (about AI), my computer answers nothing! Their level of intelligence is absolutely zero! “

AI and self-awareness.

Professor Bøhn believes that even the most advanced computer today cannot experience itself from the inside. Such an experience is about a sense of what it is like to be me. He thinks intelligence is about behavior, ie whether you can solve a problem or not.

Consciousness is something completely different for which it is not possible to create an algorithm. Artificial intelligence, as he points out, works like this: If this – then this! That’s why we can’t, at least not yet, train machines to be so smart that they become conscious.

This also applies to moral issues. He therefore believes that we cannot train a system to become moral. Artificial intelligence, no matter how sophisticated machines we make, is and will be amoral. (Retrieved from an interview in NRK’s ​​”Value Exchange””Verdibørsen”, on artificial intelligence and awareness) https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/nrkno-poddkast-69-153289-11052019060000)

The “Turing test” and “The Chinese room”.

In the NRK program I refer to, the “Turing test” by Alan Turing, (the scientist with “The imitation game”), was discussed. In the “Turing test”, there are two booths with their separate curtains, so you can’t tell if there is a human in the booth or a computer. The one standing outside asks different questions that both booths should answer. The idea behind the Turing test is that if the person asking the questions and receiving the answers believes that there is a human being inside the booth, then it is a human being.

“The Chinese Room”

Although no machine has so far passed the “Turing test” with legal means, Professor Searle believes it has limited value. Instead, he suggests the idea of ​​”The Chinese room”. It is a closed room with two small openings on each side. Inside is a person who does not know Chinese at all, but who has all the world’s instruction books in Chinese, of the type; if you get this on a note written in chinese, then you answer this. Thus, through one of the hatches, the questions come in a language the person inside the closed room has no knowledge about. But they have thousands of Chinese reference books, and will then send their correct answer in Chinese through the second hatch.

Searle says that on the outside, the person inside seems to know Chinese, but he has no clue. Because on the inside, nothing happens! AI systems cannot think like humans. «You can stimulate a computer so it can simulate playing chess, or answering questions. But there is no psychological reality, because it exists only in an electrical circuit. There is a syntax but no semantics. Translated; there is knowledge of how words are put together into whole sentences, but no knowledge of meaning. “The amount of understanding is absolutely zero,” Searle says.

Buenger Bøhn adds that AI is very context dependent, or context rigid. Therefore, AI cannot transfer knowledge from one context to another, as we humans can, that are context flexible. He does not rule out that new techniques can create artificial awareness, but then they cannot rely on today’s principles for building problem-solving strategies.

What is missing in AI technology today?

I would like to start with two key phrases from both of the above-mentioned professionals, who on each side specialize in understanding what artificial intelligence means and what limitations it has.

John Searle: “You can train a computer to give it the impression that it can play chess, or answer questions. But it has no psychological reality, because it exists only in an electronic circuit »

Einar Duengen Bøhn: “Even the most advanced computer today cannot experience itself from the inside. Such an experience is about a sense of what it is like to be me. // ..Consciousness is something completely different for which it is not possible to create an algorithm.“

The basic principles of the human brain for developing conscious awareness.

Those who have read my two popularized articles on the brain and consciousness; “Consciousness and the Brain” part one and two, may perhaps nod recognizable to Searles and Bøhn’s thoughts on the limitations of today’s artificial intelligence.

In these two articles I explain the basic principles of the human brain for developing consciousness, meaning awareness of itself. Not just being awake as opposed to coma. The big difference is being able to be conscious of one’s own existence and the experience of one’s own “I” or self among other “Is” or selves in the world.

The anchoring of the senses in the multidimensional reality.

In order to develop consciousness/self-awareness, I pointed in particular to our seven main senses:

Sight.

Smell.

Taste.

Hearing.

Touch.

Balance (sense of equilibrium)

Position. (The sense that tells us about the hands, fingers, legs – yes, body positions and movement.)

Where are the computer’s sensory system and emotions?

Where are the experiences of the wind blowing through your hair? Dad who kisses you on the cheek and lifts you up in his arms, the rain dripping on your nose, the scrubs on your knees as you stumble on the slopes. The crying that stopped when Mom comforted you. Where’s the horror when my mom was gone, and the joy when she showed up again?

The experience of the struggle to be accepted in kindergarten, the feeling of exclusion in the schoolyard. The joy and happiness when you made your first friend. The feeling of mastery as you learned to read. The envy you felt when your brother got more Christmas presents than you. The bad conscience when you punched him in the cheek so he started screaming.?

The music that flowed through your ears, the delight of your eyes as you watched the beach behind the pine trees and the sparkling sea just waiting for you. Where is the sleep with all the dreams, crushes, jealousy, and dizziness as you end up in the newest mountain and coaster in the amusement park?

In this way, we could go on to describe one sensory experience after another, and all the emotions that go through us from infancy. Emotions that take further momentum in childhood, and not least in our teens. Emotions that only continue as we grow into adults, where all these life experiences are woven together into a multidimensional pattern that constitutes our own personal history , surrounded by family history, country history, – parts of world history.

But first and foremost, it is about our perceived history of ourselves and all our relationships in the encounter with the world. The question then is how do we get a machine to experience, review and remember all this inside its software? What about the unconscious and subconscious psychological levels of our conscious mind?

In “Consciousness and the brain” part 2, I distinguish between three functional systems in the brain by, among other things, referring to neuropsychologist Luria’s research. 1. The first system controls sleep, degree of wakefulness, and the body’s energy supply and metabolism etc. This system has a deep center in the brain, in what we call the brain stem, and spread it signals like a network upwards in complex patterns. This system is something we share with most animal species.

The second system receives, records and assembles all of our different sensory experiences from the above 7 senses. Nor is this system very different from what many other animal species have.

Our third brain system collects all the sensory data to get an overview of the situation and our surroundings, and can plan and program the brain to perform actions,. This third brain system seems much more advanced than what the primates have. Especially because our sensory experiences, which are modal, ie specific to each of the senses, are made amodal ie non-specific in the neocortex, – our frontal lobes. In other words, this third system transforms the sum of our specific sensory experiences into an abstraction of the reality around us.

“The third system is completely dependent on information from the other two systems to function properly. That is, it bases its planning and executive activities and quality checking, upon the experiences of the senses”. (janeriwaa 2019,”Consciusness and the Brain”)

This is because up here on this information-gathering platform, everything the individual has experienced is integrated. Here, the results of all trial and error, – all successes and defeats are memorized. With the help of our language, images, melodies, motor skills, as well as good and painful experiences, and socially learned norms, these data are combined into a complex whole. ”(Janeriwaa 2019, Consciousness and the Brain part two) http: //www.selvuniverset.com/2019/06/08/consciousness-and-the-brain-part-2-2/

The ability of symbol formation, through the language center of the brain, is precisely what allows us, in what I will call the foremost part of the brain, to think about reality and the people around us, without having to see the things or conditions the symbols refer to. The same goes for our numerical ability and mathematics, which is a further abstraction of the linguistic representation of reality. And this abstraction ability is again why Pascal and Leibniz, as well as highly innovative modern IT technologists, have been able to build and develop today’s computers with so-called artificial intelligence.

Can’t we make this conscious and fully aware human robot soon?

Can’t we just start, as the researchers in the Speilberg movie “AI” did when they made robots that looked like real children from the outside. The robot kids had software that gave them awareness and could not just trigger attachment, affection, sensitivity, grief and despair in themselves, but also within the adoptive parents.

As a psychologist and father, I still wonder if we rather should use our limited resources and advanced brains for other and more important things. For example,in “reprogramming” our own environmentally destructive and partially devestating survival strategies. Getting our brains to prioritize living life instead of robots, nature over accumulated capital, mutual negotiation over war power, reconciliation over hate, and care over indifference. Naive? – Yes, absolutely! True? – yes, by far, unfortunately!

Self-awareness is a relational phenomenon.

Self-awareness, as an awareness of one’s own consciousness and being in the world, is fundamentally a relational phenomenon. Our brain must relate to another brain, or more, that in turn relates to our own brain, preferably with deep respect, and this other brain must itself have awareness of itself and others. (se: Robots that gain consciousness and become like humans.)

If you believe that the way to achieve these goals must go through the continuous training of computers with advanced artificial intelligence and approximate awareness, I agree. As long as those who know this field better than me, can provide substantial arguments for it. Because in this field there are many possibilities, and as a human being I am fascinated by the developments in the AI ​​research and technology.

As a psychologist with an interest in neuropsychology and with daily contact with wonderful, vibrant, but also very suffering people, I doubt that we will be able to create genuinely reflective, self-aware, nervous and vulnerable computers that increase their humanity and empathy every time they are met with love, and increase in wisdom and humility every time they stumble, or fall on the ground or floor ………….

Om du ikke eier en robot, har du likevel med dagens smarttelefoner verden i din hule hånd.

Nei. du har sikkert ikke så mange roboter rundt deg ennå, – i alle fall ikke med bevissthet. Men eier du en Smartphone, Iphone eller et nettbrett, har du egentlig en avansert datamaskin mellom hendene, og nærsagt hele verden i din hule hånd. Med en av disse maskinene kan du fotografere, sende meldinger og bilder til folk over hele verden. Og lese e-post. Se film.

Du kan følge løpende de store og små verdensnyhetene, betale regninger, flybilletter, ta opp en video av en løve på rømmen, sende den til ABC news, CBS, BBC eller NRK. Og du kan date en spennende dame eller mann på en sosial møteplass for single som ønsker seg kjæreste. «Du kan til og med ringe mamma eller pappa, en venn eller søsteren din!»  

Den digitale revolusjonens fødsel og kvantesprang.

Utviklingen av alt dette har tatt lang tid, så vi må gjøre noen hopp. Men uten det indo-arabiske tallsystemet som ble utviklet mellom det første og fjerde århundre av indiske matematikere, og adoptert av araberne i ca. år 900, ville verden sett annerledes ut i dag. Og uten kulerammen noen hundreår senere, ville den digitale revolusjonen neppe funnet sted.

Kalkulatoren og regnemaskinen

1642 oppfant den franske filosofen Blaise Pascal et mekanisk verktøy som kunne brukes til matematiske beregninger. Pascals maskiner regnes i dag som de tidligste forløperne for datamaskinen. De ble kalt Pascalinere og fungerte først og fremst som kalkulatorer. De ble også videreutviklet av andre tenkere både på 17. 18. og 19 hundretallet.

Binær koding. 0100011111001000000001101010

Utviklingen av et dataspråk basert på alle varianter av 0-1 kombinasjoner, såkalt binær koding, er grunnlagsprinippet for funksjonene i alle avanserte datamaskiner og såkalt kunstig intelligens i dag. Binær koding ble i sin tid også oppfunnet av en gammel filosof, nemlig tyskeren Gottfried Leibniz. Prinsippene hans for av og på, 0-1 ble offentligjort i 1703. “Explication de l’Arithmétique Binaire” .

Kunstig intelligens. AI

Mange oppfattet kalkulatorene som kom på 1960 og 70 tallet som ganske intelligente, dvs. hvis disse regneoperasjonene var blitt utført av et menneske ville denne personen bli oppfattet som relativt intelligent.

Det store gjennombruddet i kunstig intelligens kom imidlertid først i 1997 da  IBM computeren «Deep Blue» slo Garri Kasparov i en sjakk turnering i New York.

Hva er AI, -kunstig intelligens?

Professor Einar Buenger Bøhn, fra Center for Artificial Intelligence Research, ved Universitetet i Agder, er forsiktig med å definere hva kunstig intelligens er. Men han mener at vi generelt sett kan vi si at; «kunstig intelligens er intelligent adferd i et kunstig materiale». dvs. maskin, computer osv.» min tilføyelse.

Han er også nøye med å skille mellom kunstig intelligens, kunstig bevissthet, og kunstig moral. En person kan godt være veldig intelligent og samtidig ond. Likedan kan, men behøver ikke, en moralsk person være veldig intelligent. Det er heller ikke noen automatisk sammenheng mellom bevissthet og intelligens, påstår han.

Kunstig intelligens har sin styrke i evnen til å kategorisere mønstre, og utfra data foreta komplekse problemløsninger som vi synes er intelligente. Her har maskinvare med billedgjenkjenningsmønstre for diverse patologiske tilstander hatt stor betydning for diagnostikken i helsevesenet.

Men den berømte Berkeley filosofen John Searle som har spesialisert seg på feltet AI, Artificial Intelligence, er skeptisk til hele ideen om intelligente computere: “What I can say is that my present computer is more rapid than my earlier//… in a literally sense as you and I understand English, when we ask and answers these questions(about AI), my computer answers nothing! It’s level of intelligence is absolutely zero!”

AI og bevissthet.

Professor Bøhn mener at selv den mest avanserte datamaskinen i dag ikke kan oppleve seg selv fra innsiden. En slik opplevelse handler om en følelse av hvordan det er å være meg. Han mener intelligens går på adferd, dvs. om du klarer å løse et problem. Bevissthet er noe helt annet som det ikke går an å lage en algoritme for. Kunstig intelligens, som han påpeker, virker slik: Hvis dette her— så det her!

Derfor kan vi heller ikke, i alle fall ikke ennå, trene opp maskiner til de blir så smarte at de blir bevisste. Dette gjelder også moralske spørsmål. Han mener følgelig at vi ikke kan trene opp et system til å bli moralsk. Kunstig intelligens uansett hvor avanserte maskiner vi lager, er og blir amoralske. (hentet fra et intervju i NRK’s «Verdibørsen» om kunstig intelligens og bevissthet) https://radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/nrkno-poddkast-69-153289-11052019060000

– «Turing testen» og «Det kinesiske rommet».

I NRK programmet jeg referer til ble Turing testen til Alan Turing (han med «The imitation game») diskutert. I «Turing-testen», er det to båser med hvert sitt forheng, slik at man ikke kan se om det befinner seg et menneske i båsen eller en datamaskin. Den som står utenfor stiller forskjellige spørsmål som begge båsene skal besvare. Tanken bak Turing testen er at hvis den personen som stiller spørsmålene og mottar svarene tror at det er et menneske som befinner seg i båsen, så er det et menneske.

“The Chinese Room”

Selv om ingen maskin så langt har bestått testen med lovlige midler, mener professor Searle at den har begrenset verdi. Han foreslår i stedet ideen om, «The Chinese room». Det er et lukket rom med to små åpninger på hver sin side. Inne sitter det en person som overhodet ikke kan kinesisk, men som har all verdens instruksjonsbøker på kinesisk, av typen; hvis du får dette på en lapp skrevet på kinesisk, så svarer du dette. Gjennom den ene luken kommer spørsmålene altså inn på et språk personen inni det lukkede rommet ikke har peiling på. Men vedkommende har tusenvis av kinesiske oppslagsbøker, og skal så sende det riktige svaret sitt på kinesisk ut gjennom den andre luken.

Searle sier at på utsiden virker det som personen der inne kan kinesisk, men vedkommende har ikke peiling. For på innsiden foregår det ingenting! AI systemer kan ikke tenke som mennesker.  «You can stimulate a computer so it can simulate playing chess, or answering questions. But there is no psychological reality, because it exists only in an electrical circuit. There is a syntax but no semantics. Oversatt, det er kunnskap om hvordan ord settes sammen til hele setninger, men ingen meningsforståelse. «The amount of understanding is absolute zero,” hevder Searle.

Buenger Bøhn legger til at AI er veldig kontekst avhengig, eller kontekst rigid. Derfor kan ikke AI overføre kunnskap fra en kontekst til en annen, slik vi mennesker kan som er kontekstfleksible. Han utelukker ikke at nye teknikker kan skape kunstig bevissthet, men da kan de ikke basere seg på dagens prinsipper for oppbygging av problemløsningsstrategier.

Hva er det AI teknologiens maskinvare mangler?

Jeg vil ta utgangspunkt i to nøkkelsetninger fra begge de overnevnte fagfolkene, som på hver sin kant har spesialisert seg på å forstå hva kunstig intelligens innebærer, og hvilke begrensninger den har.

John Searle: «Du kan trene opp en computer så den kan gi inntrykk av at den kan spille sjakk, eller svare på spørsmål. Men den har ingen psykologisk realitetsforståelse, fordi den bare eksisterer i en elektronisk krets»  

Einar Buenger Bøhn: Selv den mest avanserte datamaskinen i dag kan ikke oppleve seg selv fra innsiden. En slik opplevelse handler om en følelse av hvordan det er å være meg. // ..Bevissthet er noe helt annet som det ikke går an å lage en algoritme for.

Menneskehjernens grunnprinsipper for utvikling av bevissthet

De som har lest mine to populariserte artikler om hjernen og bevissthet; «Consciousness and the Brain» part one and two, kan kanskje nikke gjenkjennende til Searles og Bøhns tanker om begrensningene knyttet til dagens kunstige intelligens. I disse to artiklene tok jeg for meg menneskehjernens grunnprinsipper for utvikling av bevissthet. Ikke bare det å være våken i motsetning til i koma. Den store forskjellen er å kunne være bevisst sin egen eksistens og opplevelsen av et eget «jeg» blant andre «jeg» i verden.

Sansenes forankring i den flerdimensjonale virkeligheten.

For at dette med bevissthet/selvbevissthet over hodet skal kunne utvikle seg, viste jeg særlig til våre syv viktigste sanser:
Syn.
Lukt.
Smak.
Hørsel.
Berøring.
Balanse (likevektssansen)
Posisjon. (Sansen som forteller oss om hendene, fingrene, bena,- ja kroppens posisjoner og bevegelse.)

Hvor er datamaskinenes sanseapparat og følelser?

Hvor er opplevelsene av vinden som blåser gjennom håret ditt. Far som kysser deg på kinnet, og løfter deg opp i sine armer, regnet som drypper på nesen, skrubbsårene på knærne dine da du snublet på hellene. Gråten som stilnet når mamma trøstet deg. Hvor er skrekken når mamma ble borte, og gleden når hun viste seg igjen.

Opplevelsen av kampen om å bli godtatt i barnehagen, følelsen av utestengelse i skolegården. Lykken da du fikk din første venn. Følelsen av mestring da du lærte å lese. Misunnelsen du følte da broren din fikk større julepresang enn deg. Den dårlige samvittigheten da du kløp ham i kinnet så han begynte å skrike.

Musikken som strømmet inn gjennom ørene dine, Øynenes fryd da du så stranden bak furutrærne og det glitrende havet som bare ventet på deg. Hvor er søvnen med alle drømmene, forelskelsen, sjalusien, og svimmelheten da du havnet opp ned i den nyeste berg og dalbanen i fornøyelsesparken. Og hvor er den menneskelige bevissthetens skyggesider, det underbevisste og ubevisst, dvs. mye av opphavet til våre psykologiske forsvarmekanismer og selvbevarelsesstrategier. http://www.selvuniverset.com/2016/08/27/our-shadow/

Slik kunne vi fortsette å beskrive den ene sanse opplevelsen etter den andre, og alle følelsene som farer gjennom oss helt fra spedbarnsalderen. Følelser som tar ytterligere fart i barndommen, og ikke minst i tenårene. Følelser som bare fortsetter når vi blir voksne, der alle disse livsopplevelsene vever seg sammen til et flerdimensjonalt mønster som utgjør vår egen personlige historie omgitt av familiens historie, landets historie, – deler av verdenshistorien.

I «Consciousness and the brain» part 2, skiller jeg mellom tre funksjonelle systemer i hjernen, ved blant annet å vise til Lurias forskning. Det første systemet styrer søvn, grad av våkenhet, og kroppens energitilgang og stoffskifte mm. Dette systemet har senter dypt inne hjernen, i det vi kaller hjernestammen, og er noe vi deler med de fleste dyrearter.

Det andre systemet mottar, registrerer og setter sammen alle de forskjellige sanseopplevelsene våre fra de overnevnte 7 sansene. Heller ikke dette systemet er veldig forskjellig fra hva mange andre dyrearter har.

Det tredje hjernesystemet vårt, som samler inn alle sansedataene for å få et overblikks bilde over situasjonen og våre omgivelser, og som kan planlegge og programmere hjernen til å utføre handlinger, virker mer avansert enn selv hos primatene. Særlig fordi sanseerfaringene våre, som er modale, dvs. spesifikke for hver av sansene, gjøres amodale dvs. uspesifikke i neocortex, – frontallapene våre. Med andre ord omdanner dette tredje systemet summen av de spesifikke sanseerfaringene våre til en abstraksjon av virkeligheten rundt oss.

“The third system is completely dependent on information from the other two systems to function properly. That is, it bases its planning and executive activities and quality checking, upon the experiences of the senses. This is because up here on this information-collecting platform, everything the individual has experienced is integrated. Here are the results of all trial and errors, – all successes and defeats memorized.  With the help of our language, images, melodies, motor skills, as well as good and painful experiences, and socially learned norms, these data are combined into a complex whole.”(janeriwaa 2019,Consciousness and the Brain part two)http://www.selvuniverset.com/2019/06/08/consciousness-and-the-brain-part-2-2/

Symboldannelse og språk

Nettopp evnen til symboldannelse, via språksentret i hjernen, gjør at vi, i det jeg vil kalle den fremste del av hjernen, kan tenke på virkeligheten og menneskene rundt oss, uten at vi behøver å se de tingene eller forholdene symbolene referer til.

Det samme gjelder tallfunksjonsevnen vår og matematikken, som er en ytterligere abstraksjon av den språklige representasjonen av virkeligheten. Og denne abstraksjonsevnen er igjen grunnen til at Pascal og Leibniz, samt høyst innovative moderne IT teknologer har kunnet bygge og utvikle dagens computere med såkalt kunstig intelligens.

Kan vi ikke snart lage denne bevisste menneskeroboten?

Kan vi ikke da bare sette i gang, slik som forskerne i Speilberg filmen «AI», gjorde da de lagde roboter som ytre sett så ut som virkelige barn. Robotbarna hadde programvare som ga dem bevissthet, og kunne utløse tilknytning, hengivenhet, følsomhet, sorg og fortvilelse ikke bare hos dem. Men også hos adoptivforeldrene.

Som psykolog og far, spør jeg meg likevel om vi ikke heller burde bruke våre begrensede ressurser og avanserte hjerner til andre og viktigere ting. For eksempel til å “reprogrammere” våre egne miljøødeleggende og delvis destruktive overlevelses strategier. Få hjernene våre til isteden å prioritere levende liv, framfor roboter, natur framfor akkumulert kapital, gjensidige forhandlinger framfor krigsmakt, forsoning framfor hat, og omsorg framfor likegyldighet. Naivt?- ja absolutt! Sant? – ja, forlengst, dessverre!

Selvbevissthet, som en bevissthet om sin egen bevissthet og væren i verden, er dypest sett et relasjonelt fenomen. Vår hjerne må møte en annen hjerne, eller flere, som forholder seg til vår egen hjerne, helst med dyp respekt, og denne andre hjernen må selv inneha bevissthet om seg selv og andre. (se Roboter som får bevissthet og blir som mennesker.)

Hvis du mener at veien til å oppnå disse målene, må gå gjennom stadig opplæring av computere med avansert kunstig intelligens og tilnærmet bevissthet, er jeg med på det. Så sant de som kjenner dette feltet bedre enn meg kan levere holdbare argumenter for det. For dette feltet har mange muligheter, og som lekende menneske lar jeg meg fascinere av utviklingen innenfor AI feltet.

Som psykologspesialist med interesse for neuropsykologi og med daglig kontakt med fantastiske, levende, men også svært lidende mennesker, tviler jeg på om vi klarer å skape genuint reflekterende, selvbevisste, nervøse og sårbare computere, som øker sin medmenneskelighet og innlevelsesevne hver gang de møtes med kjærlighet, og øker i klokskap og ydmykhet hver gang de går på trynet eller i gulvet………….