Monthly Archives: December 2019

Perspectives

The three births of man.

Are you really born yet, as a real human being, or do you just exist as a mirror image of the expectations of your surroundings?

Introduction. (skip if you want)

In 2009, I was to give a lecture on the publication of a psychological book about relationships in a well-known publishing house in Oslo (Aschehoug publishing house). The book was about the development of the self and self-awareness, and how we are shaped by our relationships and how we in turn influence them.

As I was writing the lecture, I came across how very few of us who truly live an independent and self-differentiated life. A life where we make our choices with a full awareness of what we are doing. A type of independently chosen life, in which we also admit our dependence on others, our parents, the family, the clan, the society around us and the global environment with the air that we breathe.

To my surprise and despairI found, – when I thought about everything I had been working on for the past twenty-five years,-there were few people outside of my patients and some friends, who were actually born yet! Yes, they had come out of the womb, the umbilical cord had been cut, and they had become so-called adults. But was this all?

Montebello, Oslo, by Akersposten

It should be mentioned that I grew up in a multicultural quite affluent environment, with Americans, Britons, Catholics, Jews and, I believe, an Afro-American moderate Muslim, who worked for NATO. After an economic collapse due to a bankruptcy rider who inflicted great losses on our family’s business, we moved to a somewhat more affordable place in town.

Røa, Oslo, by Akersposten

Here our closest family neighbors were Jews. It should be said that my initials are JEW, so I was well received despite my Christian background. Actually religion played little role here, friendship trumped all this. But at least I learned that in Jewish tradition, a human being dies twice. The first time when the heart stops, and the second time when no one is talking about you or remembering your name. What about births then? How many births do we have, I asked myself later.

Each one of us has three possible births.

1. Our Physical Birth:

  • Our first birth is when we finally after approx. 9 months comes out of the mother’s womb and the umbilical cord is cut. Then we are physically separated from our mother’s body, but not at all psychologically or psycho-physical. At this stage of our llives we need a lot of closeness, care and skin contact to survive. It’s not enough to be fed.
A newborn human being, after having cut the “string” to her mother , by babyverden
2. Our Psychological Birth:
  • Our second birth comes gradually, after many months and years of interaction with our parents, where we discover differences and similarities, and perceives our psychic existence as different from mother, father, siblings and the others “out there”. The day we look into the mirror, point at our reflected image there and say, “I”,- we are born psychologically. But this our psychological identity is strongly linked to the reflections of others opinion of us. That is the mirror who others want to see us through, by their definitions and expectations. Although we break with this mirror image in our youth, or meet the expectations, – self-perception and self-esteem are still closely tied to the mirror image. In a way, we will live up to what we believe and want others to recognize us for. We can in a way choose, but without the necessary self-awareness.
3. The Existential Birth of Man:
  • Our third birth, on the other hand, does not occur until we have understood what push and pulls, what leading threads, what pain, and indeed what history our parents, our family and our relatives on both sides carry with them, and which in turn also has shaped us. We have come to a point in life where we acknowledge our positive and good sides aswell as our mistakes and wrong doings. We have discovered both our strengths and our limitations. And no matter how much we would have changed our negative sides earlier, we must understand and accept them before changing.
  • At his point in development history, we have simply understood why our life has become the way it has! This we have done to a point where we not only continue to choose this or that, the one thing or the other. We have come to a point and a crossroads where we can consciously choose what we choose, because we know our background and our history.
  • This is nothing less than an existential crucial moment: An existential BIG BANG, I would call it!
big-bang-sound, by science how stuff works
  • With this knowledge, awareness and will, we can choose us out of a family tradition, or choose to continue most of it, because we believe it to be the right thing. Are there a family trauma we have discovered, we can try to repair the devastating effect of it, and by that avoid passing it on subconsciously to our children. If not we could risk doing, without knowing it, what Alice Miller’s family did to their son, Martin Miller.(http://www.selvuniverset. com/2020/01/29/a-parents-gravest-betrayal-and-deceit/)
  • We can also choose to change ourselves, not necessarily because others want it from us. But because we ourselves want it in the depths of our self-knowledge.
S elf-conscious enlightenment, illustration

Conclusion and new Year’s wish for us:

Unfortunately, most of us are only born twice. We lack the courage or opportunity to undergo the last “cognitive pregnancy”. In that sense, we are like mass produced blueprints, that have never really taken responsibility for realizing our originality.

Let’s hope some of us manage to make that leap in 2020.

perspektiver

Menneskets tre fødsler.

Er du virkelig født, eller bare eksisterer du som et speilbilde av omgivelsenes forventninger til deg?

Innledning. (kan hoppes glatt over)

I 2009 skulle jeg holde et foredrag over utgivelsen av en psykologisk fagbok om relasjoner i et kjent forlagshus i Oslo (Aschehoug forlag). Boken handlet om utviklingen av selvet og selvbevisstheten og hvordan vi formes av våre relasjoner, og hvordan vi selv påvirker disse igjen.

Mens jeg skrev på foredraget kom jeg på hvor få av oss som virkelig lever et selvstendig og avgrenset liv. Et liv der vi treffer våre valg med en full bevissthet om hva vi gjør. En type selvstendig valgte liv, der vi også innrømmer vår avhengighet av andre, av våre foreldre, slekten, klanen, samfunnet rundt oss og det globale miljøet med luften vi puster inn.

Til min overraskelse og fortvilelse fant jeg ut når jeg tenkte på alt jeg hadde arbeidet med de siste tjuefem årene, så var det få mennesker utenom noen av mine pasienter og noen venner, som egentlig var født ennå! Joda, de hadde kommet ut av mors liv, navlestrengen var kuttet, og de var blitt såkalt voksne. Men var dette alt?

Montebello, fra Akersposten

Det bør nevnes at jeg vokste opp i et multikulturelt ganske velhavende miljø, med amerikanere, briter, katolikker, jøder og jeg tror også, en afroamerikansk moderat muslim, som jobbet for NATO. Etter et økonomisk sammenbrudd pga. en konkursrytter som påførte vår families bedrift store tap, flyttet vi til et noe rimeligere sted i byen.

Røa, fra Akersposten

Her var våre nærmeste familienaboer jøder. Det skal sies at mine initialer er JEW, så jeg ble godt tatt imot til tross for min kristne bakgrunn. 😉 Egentlig spilte religion liten rolle, vennskap trumfet alt dette. Men jeg lærte i alle fall at i jødisk tradisjon dør et menneske to ganger. Første gang når hjertet stopper, og andre gang når ingen lenger snakker om deg eller husker ditt navn.

Hver og en av oss har tilsvarende flere mulige fødsler.

  • Menneskets fysiske fødsel: Vår første fødsel er når vi endelig etter ca.  9 mnd. kommer ut av mors liv og navlestrengen kuttes. Da er vi adskilt fra moderkroppen fysisk, men slett ikke psyko-fysisk. Vi trenger mye nærhet, omsorg og hudkontakt for å overleve, det holder ikke bare med mat.
Nyfødt, fra Babyverden
  • Menneskets psykologiske fødsel: Vår andre fødsel kommer gradvis, etter mange måneders og års samspill med foreldrene våre, der vi oppdager forskjeller og likheter, og får bekreftet vår psykiske eksistens som forskjellig fra mor, far, søsken og andre rundt oss. Den dagen vi ser oss i speilet, peker og sier, «jeg», blir vi født psykologisk. Men denne vår psykologiske identitet er sterkt knyttet opp mot det speilbildet andre holder opp for oss av definisjoner og forventninger. Selv om vi bryter med dette speilbildet i ungdommen eller innfrir forventningene, er selvoppfatningen og selvfølelsen bundet til speilbildet. På sett og vis vil vi leve opp til det vi tror og vil at andre skal anerkjenne oss for. Vi velger, men uten den nødvendige selvbevissthet.

Menneskets eksistensielle fødsel: Vår tredje fødsel derimot inntreffer ikke før vi har forstått hvilke føringer, hvilken smerte, ja hvilken historie våre foreldre, vår familie og vår slekt bærer med seg, og som også har formet oss. Vi har erkjent våre gode sider og våre feiltrinn, våre styrker og begrensninger. Vi har simpelthen forstått hvorfor livet vårt er blitt slik det er blitt. Vi har akseptert oss selv utfra dette. Og vi har kommet til et punkt der vi ikke bare fortsetter å såkalt velge det ene eller det andre. Vi er kommet til et punkt og et veiskille der vi bevisst kan velge det vi velger, fordi vi kjenner vår historie. Dette er et eksistensielt meget viktig øyeblikk: Et eksistensielt BIG BANG har jeg kalt det!

big-bang-sound, by science how stuff works

Med viten, bevissthet og vilje kan vi velge oss ut av en familietradisjon, eller velge å fortsette den, fordi vi har evaluert den som hensiktsmessig. Vi kan bearbeide et familietraume, stoppe dette traumets tause transport til netse generasjon. Vi kan velge å endre oss, og ikke nødvendigvis fordi andre ønsker det av oss. Men fordi vi selv ønsker det i dypet av vår selverkjennelse.

Selvbevisst opplysthet, illustrasjonsfoto

Dessverre er de fleste av oss bare født to ganger. Vi mangler mot eller anledning til å gjennomgå det siste erkjennelsesmessige svangerskapet. Sånn sett er vi som blåkopier som aldri egentlig har tatt ansvar for å realisere vår originalitet.

La oss håpe noen av oss klarer å ta dette spranget i 2020.

Salar d’Uyuni