Hjelp, – det er jul!

Ja, for julen er noe de fleste voksne gru-gleder seg til. Gruer seg fordi det er så mye som må avsluttes på jobben, skolen, forberedes hjemme, og planlegges av innkjøp, – både av mat, utstyr, og presanger. Det skal vaskes og pyntes, og kvinnene er kanskje de som merker dette tydeligst.

En pest og en plage.

For arbeidsløse er julen en pest og en plage, ja en påminnelse om at man kommer til kort på så mye, ikke minst økonomi, uansett ressurser på andre områder. For syke er den også en påminnelse om en slags utenforskap. For enslige som er usikre på om de kan feire julen med noen i det hele tatt, er julen ganske enkelt trist.

Da familien min og jeg bodde i en helt annen by, og min mormor hadde overlevd de fleste av sine venninner, spurte hun meg halvt på alvor halvt på spøk før jul: – Kan du ikke gi meg en sprøyte å sove på, og som varer helt til over nyttår!

Opp som en løve, – og ned som en fell.

For andre er julefridagene en etterlengtet pause på slutten av året. Noe å glede seg til. Men den kan fort bli veldig tett befolket. Familier med helt ulike juletradisjoner skal hygge seg sammen, noe som absolutt setter toleransen for forskjellighet på prøve.

Julekvelden bygger det seg ofte opp en veldig positiv forventning som slår til noen timer, men som dessverre altfor ofte faller sammen som en punktert ballong. Barna fryder seg heldigvis når pakkene åpnes, voksne delvis også, men gleden kan lett blandes med skuffelse, skamfullhet over å ha gitt for lite, eller at det ikke passet, at det var dumt og unyttig. Noen tenker at man ikke fikk noe særlig på tross av at man ga så mye selv. Små barn kan også bli skremt!

Noen øyeblikk er likevel helt i tråd med forestillingen om en god jul! Øyeblikk fylt av sann julestemning og opplevelsen av etterlengtet felleskap.

Men vi må ikke satse på at dette varer. Og vi må ikke være for tett sammen for lenge av gangen. Da blir det lett støy. Vi må ha luft imellom samlingsstundene. Stille stunder for oss selv, eller bare to av gangen.

Tetthet vs. tomhet

Å finne en brukbar balanse mellom motpolene, å bli invadert av andre, eller forlatt og isolert fra felleskapet, er den viktigste psykologiske oppgaven for alle mennesker. Særlig settes denne balansegangen på spissen i jula.

Bortsett fra å prøve å være” greie og snille” mot hverandre, som julenissen alltid spør om, – er dette nøkkelen til «en god nok jul».

Så vi ga ikke mormor den sprøyta, den gangen. Vi la henne isteden på gulvet, og rullet henne sammen i et teppe.

Så la vi henne på taket av bilen som et juletre, og kjørte henne den lange veien hjem til oss. Her rullet vi henne ut igjen, til barnas store glede, pyntet henne med julelys og glitter og festet en stjerne på toppen av hodet hennes.

Så ble det jul likevel, for henne og for oss, selv om jeg overdriver litt selve transportetappen og hvordan vi gjorde stas på henne! Ha en ålreit jul dere også! Hilsen Psychological Universe. (Ikke glem å ha på deg julebelysningen i jula, som Ryan Gosling viser oss nedenfor)

(For en dypere innsikt i julens symboler se: “http://www.selvuniverset.com/2019/12/24/the-message-of-christmas-in-our-time/