Da er du ikke nødvendigvis forskrudd. Du er et helt normalt menneske! Det er ikke noe galt i å ønske seg det som utløser lystkjemikalier i hjernen, og gir deg positive følelser. Det er heller ikke merkelig at du når du først har fått smaken på det, så vil du gjerne ha mer av det samme, eller kanskje noe som gir enda sterkere lystopplevelse. Ja, følelsen av å ha et lykkelig liv. Likevel reiser denne jakten på «det nytelsesrike livet», et viktig spørsmål som er særlig interessante fra en psykologisk synsvinkel.

Hvor langt er du villig til å gå?

Ja, hvor langt du er villig til å gå for å skaffe deg slike «goder» som penger, sex, rus, berømmelse og makt? Et annet spørsmålet som melder seg i denne sammenhengen er: Hvor lykkelig blir du av å jakte nettopp på dette knippet egenskaper? Denne siste problemstillingen blir gjenstand for diskusjon i en annen artikkel. (Jeg har på «Psychological Universe», allerede drøftet forholdet mellom en av de overnevnte faktorene,- «PENGER og lykke» i artikkelen. «Money and Happiness»)

Men først kan du jo stille deg spørsmålet: Hva ville du selv sette øverst på din egen prioriteringsliste? Hva er viktigst for deg å oppnå i livet? Her er du fri til å legge til andre mål og egenskaper enn de som er nevnt ovenfor.

«Det «mørke» og det «lyse» sinn.»

Mens du lar svaret på spørsmålet ovenfor modne seg, kan vi se på hvordan holdningene våre til andre mennesker, omgivelsene, og oss selv, innvirker på måten vi søker å oppnå våre ønsker og mål på. Jeg vil for enkelhets skyld skille mellom det å oppnå sine mål på en HENSYNSFULL, i motsetning til på en HENSYNSLØS MÅTE.

Jeg er imidlertid ikke så begeistret for overforenklet personlighets-psykologi, der folk settes i båser. Likevel kan noe av det Paulhus &Williams (2002), beskriver som «Den Mørke Triaden», belyse et gjenkjennelig oppnåelsesmønster hos noen mennesker. Her opererer Forfatterne med et knippe egenskaper som de kaller 1. Machiavellisme, 2. Psykopati/ Sosiopati, og 3. Narsissisme.

De hensynsløse:

1. Svært beregnende og kalkulerte individer:

Hvis du faller inn under denne kategorien, og ønsker deg penger, innflytelse, makt og sex, skjer det alltid på en kalkulert, beregnende, dominerende og ofte truende måte. Under denne såkalt machiavelliske kategorien er du dessuten enormt slu og selvopptatt. (kfr. den politiske italienske strategen Machiavelli),

2. Personer med tydelige psykopatiske trekk:

Hvis du befinner deg i denne kategorien mangler du medfølelse med andre, er kynisk og samvittighetsløs i din jakt på det du vil ha. Andre brukes kun som objekt for dine behov eller instrumenter for å få det du er ute etter. Ofte tyr du til trusler mot andre, både psykisk og fysisk. Det betyr også at du bruker vold, eventuelt i ytterste konsekvens drap for å oppnå det du vil. Kriminalitet er med andre ord ikke fremmed for deg. Fordi du også kan ha en meget forførende og innsmigrende væremåte, kan du lure mange til å tro at du vil dem vel. Det kan samtidig virke som du i bunn og grunn liker å skade andre.

3. Narsissister:

Din misforståtte og grunne selvkjærlighet gjør at du føler deg berettiget til alt du foretar deg, uansett hvilke konsekvenser det får for andre. Siden din forfengelige selvforelskelse gir deg storhetsforestillinger, er du også lett å krenke, og dette kan medføre en vendetta mot dem som pirker under overflaten på deg.

Sex, Makt og Penger.

Psykologen Ki Beom Lee og medarbeidere ved universitetet i Calgary undersøkte i 2013 samsvaret mellom hypotesen om personer som ble antatt å falle inn under «den Mørke Triaden», og deres påfølgende adferd. De så på tendensen til å utnytte andre seksuelt(«Sex»), og det å dominere og utnytte andre (“Makt»), samt overopptattheten av materielle goder og prangende velstand («Penger»)

De hensynsfulle:

For å finne svar på dette måtte de bruke mange ulike tester og spørreskjemaer. De hadde også metodeproblemer underveis. Men de kom til slutt opp med en dialektisk motsats til den såkalte «Mørke triaden», noe de kalte «Ærlighets og Ydmykhets» -dimensjonen. (Lee & Ashton 2014) (Dette er en av de seks dimensjonene i personlighetstrekk-systemet HEXAGO, som er resultatet av et multinasjonalt samarbeid omkring klynger av egenskaper knyttet til bestemte personlighetstyper.)

Det kom nemlig frem at de som skåret lavt på denne «Ærlighets og Ydmykhets» dimensjonen, også viste seg i stor grad å handle utfra «Den Mørke Triaden». Likevel viser den over nevnte undersøkelsen å være lite representativ for hele befolkningen da 70% av forsøkspersonene var kvinner.

«Den Lyse Triaden»

Barry Kaufmann og kolleger(2019) fant nemlig at folk med personligheter som falt inn under «Den Mørke Triaden, vanligvis også var yngre personer, oftest menn, som ikke knyttet nære bånd til andre, og i tillegg var samvittighetsløse. Disse mennene brukte et såkalt umodent psykologisk forsvar til å skyve bort realitetene i det de drev med, (oftest benektelse, dvs. de hadde mindre fortrengningsforsvar, som er en mer nyansert form for forsvar).

Barry Kaufmann og medarbeidere irriterte seg over at det oftest er grusomhetene som får mest oppmerksomhet i media og forskning. Dermed tok de tak i Ki Beom Lees arbeid, og nyanserte innholdet. De satte opp et direkte motstykke til «Den mørke triaden», i noe de kalte «Den Lyse Triaden». Denne klyngen egenskaper består av tre viktige personlighetstrekk med en vid fellesnevner. Det at du kan se det beste i dine medmennesker, og kan glede deg over andres suksess. I tillegg tar du utgangspunktet i at andre mennesker er godlynte, slik at du ikke må beskytte deg hele tiden.

Å ha tillitt til andre mennesker.

Ingrediensene i den Lyse Triaden er:

1.Humanisme.

Her definert som respekten for ethvert menneskes ukrenkelige verdighet.

2. Kantanisme.

Evnen til å betrakte ethvert menneske som et mål i seg selv, ikke bare som objekt for dine behov. Og sist, men ikke minst:

3. Å ha tro på andre mennesker.

Her er det snakk om individer som har en relativt god basal selvfølelse, ikke bare fordi de gjør noe flott, men i kraft av sin blotte eksistens.

Andre egenskaper som falt sammen med en høy skåre på Den Lyse Triaden var en positiv nysgjerrighet og interesse for omgivelsene. En livskraftig vitalitet, et videre perspektiv på livet, stor kjærlighetsevne og samarbeidsvilje, samt evnen til å tilgi andre og utvise takknemlighet.

(Alle disse egenskapene viste seg å være sammenfallende med HEXAGO systemet, der H = Honesty-Humility, E=Emotionality, H=Extroversion, A=Agreeableness, C= Conscientiousness, O= Openness to Experiences.)

Hvert menneske er unikt i seg selv:

Som behandlende psykolog bruker jeg ikke slike kategorier, men betrakter hvert menneske som enestående og originalt. Jeg opplever at hvert individ er atskillig mer sammensatt når det gjelder måten å organisere seg i verden på. Denne faller følgelig ikke inn under slike grove kategorier. Jeg har imidlertid sans for at noen forskere ser etter mønstre som gir en slags gjenkjennelse i befolkningen, og kan predikere ulike former for reaksjoner og adferd.

Måten vi er i verden på, mener jeg er psyko-logisk tilpasset de relasjonene vi har utviklet oss i. Det er altså etter min oppfatning snakk om en ko-evolusjon av egenskaper, og en senere opprettholdelse av dette relasjons-tenke og handlingsmønsteret.

Opprettholdelsen skjer ved at man søker nye forhold som bekrefter og vedlikeholder de gamle mønstrene samt selvfølelsen. På tross av denne repetisjonstrangen, skjer det likevel hos mange et brudd med det gamle, og en utvikling mot høyere bevissthet og ansvarsfull tilstedeværelse i verden. Ofte må slike positive endringer tilskyndes gjennom livskriser og andre dramatiske brudd med det sedvanlige.

Når det gjelder destruktive personligheter er det likevel min erfaring at jo mer hensynsløs og psykopatisk organisert en person er, dess mer repeterende, klisjeaktig og karikert blir vedkommende i sin måte å føle, tenke og oppføre seg på. Har jeg pasienter med ektefeller, samboere eller venner med alvorlige psykopatiske trekk, er det veldig lett å forutsi deres neste reaksjon, handling og strategi i ulike sammenhenger. Det er akkurat som måten å føle og tenke på, ja hele væremåten er blitt for trang. Det finnes ingen eller svært liten åpenhet, slik som vi ser det hos mennesker preget av oppriktighet og ydmykhet.

Gledene er svært kortvarige, og materielt betinget eller knyttet til stadige nye erobringer av posisjoner eller markedsandeler. Sånn sett er den norske NRK-serien «Exit» et meget godt eksempel på et businessmiljø, der de mannlige karakterene absolutt vil tilhøre den bekmørke triaden.

Så vet jeg også både fra forskning og erfaring at disse personene engang har vært både bekreftelsessøkende, åpne og vennligsinnede barn. Dessverre har de blitt oppdratt og behandlet av en forstyrret foreldre eller voksenperson, som har ødelagt deres sensitivitet.

Uheldigvis synes ofte de senere ofrene deres veldig synd på den psykopatiske personen de lever med. Sant nok har det engang vært synd på dem som barn. Men som voksne er det etter min mening slett ikke synd på dem. Det er menneskene og ofrene som i stor grad lider både av og for dem.

Ikke så mange hensynsløse, men jammen gjør ikke de få ganske mye av seg.

Som vi ser nedenfor av figuren til B. Kaufman og co, er det mange flere hensynsfulle mennesker der ute, enn hensynsløse. Det er også noen på grensen. Dette vil stemme mer med et nyansert syn på menneskelige egenskaper og tilpasningsmønstre som jeg etterlyste ovenfor.

KONSEKVENSER:

Jeg vil ikke bruke tid på å presse inn politiske standpunkter her. Men det er bare for leseren å se til verden rundt seg under globaliseringens tidsalder, og framveksten av den herskende ny-liberalistiske måten å organisere verden på.

Hva sier f.eks Q-Anon-bevegelsen og plyndringen av Kongressen i USA om de få hensynsløses lederes evne til å skape konflikt og kriser, og få med seg mange i denne hatbølgen. Ta de råtne hedgefond oppkjøpene av amerikansk boliggjeld som til slutt førte til den verdensomspennende finanskrisen i 2008. Hva sier dette om de relativt få hensynsløse spekulantenes virkning på verdenssamfunnet. Kfr. filmer som: (Wall Street Money Never Sleeps, 2010, The Big Short. 2015)

Og hva sier det om ekstremisme og terror?

Jeg overlater heller til leseren og å bruke sine egne erfaringer og forestillingsevne til å fundere over dette.